Fürst laboratorium

Det virker som et paradoks: I midten av mars, da korona-spredningen for alvor brøt løs i Norge, satt Norges største medisinske laboratorium plutselig med stor uutnyttet kapasitet. Helse Sør-Øst valgte å prioritere offentlige laboratorier i testing for korona-smitte. Samtidig forsvant to tredjedeler av det ordinære volumet av prøver til analyse, nær sagt over natten:

– Frykt for smitte gjorde at mange syke valgte å holde seg hjemme istedenfor å oppsøke fastlegen, mens mange fastleger stengte kontoret og bare tok konsultasjoner over video, telefon eller andre digitale kanaler. Og slik får man jo ikke tatt prøver, selv om symptomene indikerer at det burde vært gjort, sier Håvard Selby Ebbestad, administrerende direktør for Fürst Medisinsk Laboratorium.

Samfunnsrolle

Frykten for korona-viruset medførte med andre ord at pasienter med andre sykdommer ikke fikk nødvendig diagnose og behandling, noe som åpenbart kunne sette mange mennesker i fare. For Fürst innebar den kraftige nedgangen i analyser et tilsvarende fall i inntjeningen, samtidig som kostnadene fortsatte å løpe.

– Vi kunne valgt å permittere en stor andel av de ansatte. Isolert sett hadde kanskje dette vært økonomisk fornuftig. Men som en stor aktør i helsevesenet har vi også en viktig samfunnsrolle å fylle, og vi mente det ville være feil å stenge ned og belaste det offentlige med permisjonskostnader – samtidig som det var stort behov for våre tjenester, sier Ebbestad

Ledelsen i Fürst satset derfor på å utnytte styrken ved et privat foretak med solide eiere og korte, ubyråkratiske beslutningsveier: Å kunne snu seg rundt og tenke nytt for å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon. På kort tid ble det derfor satt i verk flere viktige tiltak og prosjekter.

Dugnad for helse

– Normalt kommer ti prosent av prøvene fra våre egne prøvetakingsstasjoner og fra sykehjem, 90 prosent fra fastleger og spesialister. Nå lanserte vi et nytt tilbud til fastleger som på grunn av smittefare ikke kunne eller ville ta prøver selv: Vi åpnet for at de kunne rekvirere prøvetaking hos oss via en enkel digital løsning. Samtidig gjennomførte vi en kraftig opptrapping av kapasiteten der vi har egne prøvetakingsstasjoner, det vil si Oslo-området, Vestfold og Bergen. Vi etablerte også en tilsvarende skybasert tjeneste over internett for leger som opererte fra hjemmekontor, forklarer Ebbestad.

Når prøven er tatt og er ferdig analysert, overføres så svarene digitalt til legens journalsystem, samtidig som pasienten selv kan sjekke sine prøvesvar i pasientportalen på laboratoriets nettsider.

– Dette viste seg å være et viktig og effektivt helsetiltak i en krisetid, selv om det ikke bidro så mye økonomisk. Til det var ordningen for arbeidskrevende. Det ble nødvendig med en dugnadsinnsats der medarbeidere av alle kategorier stilte opp, blant annet for å ta imot pasienter og stille dem nødvendige spørsmål, noe også jeg selv og resten av ledelsen var med på, sier han.

Visir fra Ferd-familien

Prøvetakingssituasjonen er imidlertid svært utsatt, og det er krevende å gardere seg mot smitte for den som skal ta prøvene – særlig når det er en alvorlig mangel på beskyttelsesutstyr.

– Men her fikk vi uventet hjelp via Ferd, forteller Ebbestad. Plastvisirer er viktig for å beskytte seg mot dråpesmitte, men var ikke å oppdrive. Men også håndverkere og bygningsarbeidere bruker visir mot sprut og splinter. Ebbestad tok en rask telefon til Rikke Reinemo, medlem av Ferd Advisory Board og styreleder hos både Fürst og Mestergruppen. Hun tok kontakt med den Ferd-eide byggevareleverandøren – som løste problemet ved samle sammen visirer fra butikkene og overlate dem til Fürsts prøvetakingspersonell.

Portrett av Fürst-sjef Håvard Selby Ebbestad

NASJONAL KRISE: – Vi utnyttet styrken ved et privat foretak med solide eiere og korte, ubyråkratiske beslutningsveier. Derfor kunne vi snu oss rundt og tenke nytt for å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, forteller Fürst-sjef Håvard Selby Ebbestad. Foto: Sveinung Bråthen

Kapasitet for koronatesting

Man kan ellers undre seg over hvorfor et medisinsk laboratorium med stor kapasitet for å analysere korona-prøver fortsatt ikke er i nærheten av full utnyttelse. «Test, test, test. Test ethvert mistenkt tilfelle» formante WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. Og vel er Ghebreyesus en kontroversiell person, men viktigheten av testing er det få som bestrider. For eksempel har Helsedirektoratet understreket at når tiltak slippes opp, er det «et avgjørende suksesskriterium at det opprettholdes/utvides testaktivitet i samfunnet slik at man raskt kan identifisere og isolere smittede personer og drive smitteoppsporing».

– Vi kan ikke utelukke at det kommer en ny smittetopp, blant andre Folkehelseinstituttet advarer mot dette. Omfattende testing og effektiv sporing vil være svært viktig for å unngå en oppblussing av covid 19-sykdom, og dermed ny nedstengning av samfunnet med tilhørende økonomiske, psykiske og menneskelige skadevirkninger, sier Ebbestad.

Per 26. mai hadde Fürst foretatt drøyt 23 000 korona-analyser, hvorav fire prosent var positive. Det utgjorde på dette tidspunktet rundt ti prosent av alle prøver i Norge.

– Men vi har kapasitet til å analysere 20 000 prøver i uken. Jeg mener det ville vært av verdi for samfunnet om vi hadde fått muligheter til å utnytte mer av denne kapasiteten, sier han.

 

Gruppebilde av fagspesialister hos Fürst

KOMPETANSE: Fürst er en utpreget kunnskapsbedrift med fagspesialister på en rekke områder, her representert ved (fra venstre) Linda Manley (leder for PCR-lab), Amir Moghaddam (utviklingssjef), Eyvind Axelsen (IT-direktør) og Einar Svartsund (avdelingssjef for laboratoriet). Foto: Sveinung Bråthen.

Forutså situasjonen

For å komme i posisjon til å tilby omfattende korona-testing har imidlertid Fürst fått god bruk for evnen til rask omstilling. Det begynte med at ledelsen forutså hvordan smittesituasjonen kunne utvikle seg allerede et par uker før pandemien for alvor brøt ut i Norge.

– Da ba vi om styrets godkjennelse for å investere i nytt og effektivt analyseutstyr, og fikk et OK i løpet av timer. Utstyret kom på plass, noe som har gitt Fürst en høy grad av analysekapasitet gjennom hele epidemien.

Immunitetstester ble raskt etterspurt. Fürst måtte snu seg raskt enda en gang, og fant en ny leverandør av kjemikalier i Kina – som like etterpå ble rammet av eksportforbud. Dermed ble det en ny jakt på reagenser, som ledet frem til en amerikansk leverandør.

– Jeg var redd vi skulle bli det aller siste laboratorium til å kunne foreta immunitets-analyser i stor skala. Men vi kom faktisk blant de første, sier Ebbestad.

Privat og offentlig

Tross utfordringer og visse frustrasjoner – Fürst-sjefen understreker at det totalt sett har vært både faglig og personlig tilfredsstillende å være med på å håndtere en nasjonal krisesituasjon, og at han er stolt over hvordan medarbeiderne har stilt opp.

– Særlig den utvidede prøvetakingen ga en stor arbeidsbelastning, og dessuten reell frykt for å bli smittet selv. Medarbeiderne våre leverte et stort bidrag til en nasjonal dugnad. Og de har vist vilje og evne til å bidra til de nødvendige omstillingene. Gode folk som fikser det meste!

Men Ebbestad legger til at han ikke kan fri seg fra en følelse av at en generell motvilje mot private aktører i deler av Helse-Norge har bidradd til at offentlige laboratorier er blitt prioritert.

Han har full forståelse for at man ikke ønsker et todelt helsevesen der den enkelte pasients lommebok avgjør, men det er ikke dette det dreier seg om her.

– Vi er i alt vesentlig en underleverandør til offentlig helsevesen, det er svært lite av det vi gjør som bestilles direkte av pasienter. Og slagord som «varme hender» og «bestemor på anbud» blir fullstendig irrelevante. Vi driver i industriell skala, med samlebånd og avansert maskineri, og med en høy grad av automatisering, sier han. Vi bidrar til effektiv bruk av fellesskapets ressurser, hvilket hindrer et todelt helsevesen!

Lavere pris, høyere service

Ebbestad understreker at Fürst kan tilby analyser som dekker primærhelsens behov til priser som er lavere enn offentlige laboratorier, med bedre totalservice enn noen andre, og med like god kvalitet. Konkurranseevnen på pris henger sammen med at økonomien i analysevirksomheten er utpreget volumdrevet, det vil si at stordriftsfordeler gir uttelling, mens høyt servicenivå springer ut av effektive egenutviklede IT-systemer som gir sømløs kommunikasjon med legekontorer; dessuten forhold som god tilgjengelighet av faglige råd, korte svartider og effektiv logistikk for prøvene som blir sendt inn.

– Og kvaliteten sikres gjennom at vi i utpreget grad er en kunnskapsbedrift som har medarbeidere med stor faglig tyngde og kompetanse på alle relevante områder, sier Ebbestad. Han viser til at av rundt 400 ansatte er mer enn halvparten bioingeniører. Laboratoriet har 20 fast ansatte leger, fire av dem spesialister i mikrobiologi. Tre leger er under utdanning til å bli spesialister.. I tillegg kommer 16 legekonsulenter, og en egen IT-utviklingsavdeling med over 20 programutviklere.

Forskning og utvikling

– Vi har også betydelig kapasitet til å drive forskning og utvikling av nye metoder. Derfor kunne vi altså allerede 12. mai lansere en ny immunitetstest, altså en test som viser om en person har vært smittet av koronavirus og utviklet antistoffer. Prøvetakingen er svært enkel, og vi kan analysere 3 000 prøver i døgnet, sier Ebbestad.

Immunitetstesting er mindre krevende enn virustesting, og åpner muligheter til å få oversikt over hvor stor andel av befolkningen som har utviklet immunitet, inkludert dem som har vært smittet uten å få symptomer. For mange vil det kunne være både interessant og nyttig å få vite om man har antistoffer, og en omfattende testing vil være viktig for å få en dypere forståelse av koronavirusets smittsomhet og smitteveier.

– Hvis det skulle komme en ny smittebølge vil det bli viktig med testing i stor skala, blant annet for å få oversikt over hvem som må i karantene. Og om pandemien blusser opp igjen her i landet, så har Norge denne gangen solid kapasitet for testing av både virus og antistoffer, sier Håvard Selby Ebbestad.

Om Fürst Medisinsk Laboratorium AS

  • Nordens største medisinske laboratorium, både av private og offentlig eide.
  • Betjener fastlegekontorer, spesialistpraksiser, sykehjem og bedriftshelsetjenester over hele landet.
  • Analyserer daglig prøver fra mellom 11 000 og 13 000 pasienter.
  • Rundt 400 ansatte.
  • Grunnlagt i Oslo i 1950 av dr. Valentin Fürst og Astri Fürst.
  • Eies av Asle Helgheim (60 prosent) og Ferd Capital (40 prosent).
  • Hovedkontor, laboratorium og prøvetakingsstasjon på Furuset i Oslo, ytterligere to prøvetakingsstasjoner i Oslo, to i Bergen, og én i Sandefjord. (www.furst.no)

 


Bioingeniør som analyserer prøver

ANALYSER: Fürst Medisinsk Laboratorium har en høy grad av automatisering, men mange oppgaver stiller også store krav til medarbeidernes kompetanse. Pia Rønningen er en av mer enn 200 bioingeniører som bidrar til raske og sikre prøvesvar. Foto: Sveinung Bråthen

Imponert eier

– Fra en eierposisjon har det vært interessant å følge Fürst Medisinsk Laboratorium gjennom den dramatiske og svært krevende tiden som korona-pandemien har medført. Og vi er svært imponerte over hvordan både ledelsen og medarbeiderne har taklet utfordringene, sier Maria Syse-Nybraaten, Investment Professional i Ferd Capital. Sammen med kollegene Trond Solberg og Julie Wiese har hun ansvaret for forretningsområdets oppfølgning av Ferds eierskap i selskapet.

Maria Syse-Nybraaten har særlig merket seg evnen til å reagere raskt, se muligheter og gjøre grep for kunne levere viktige og nødvendige tjenester til Helse-Norge, både gjennom å investere i utstyr og å stille opp med en sterk og krevende arbeidsinnsats.

– Vi har på vår side forsøkt å være en god sparringspartner, og å bidra til å støtte og gi trygghet i en tøff og uoversiktlig tid, slik vi mener en god eier skal gjøre, sier hun.

Ferd Capital har vært medeier i Fürst siden våren 2017, da forretningsområdet kjøpte 40 prosent av aksjene av Asle Helgheim, som ønsket å få inn en solid partner med den forretningsmessige kompetansen selskapet trengte for videre utvikling. Helgheim har vært aktiv i selskapet siden 1992, og er fortsatt eier av de resterende aksjene.